Hvordan jeg takler ADHD-paralyse (også kjent som vår nemesis)

ADHD-paralyse kan (bokstavelig talt) få meg til å gråte og er grunnen til at jeg ble diagnostisert som voksen. Herk er hva jeg har lært og hvordan jeg har taklet det. For meg har jeg merket at min ADHD-paralyse ofte er relatert til et par ting. 1. Når jeg føler at jeg har ødelagt morgenen min Jeg elsker å ha morgenrutiner og få ting gjort veldig tidlig på dagen, men hvis jeg legger meg sent eller bruker for mye tid på telefonen så snart jeg våkner, prøver hjernen min å lure meg til å tro at jeg allerede har ødelagt dagen fordi jeg nå har en sen start. 2. Når en oppgave, selv om den er enkel eller veldig “gjørbar”, er følelsesmessig ladet. For meg skjer dette med ting som å minne klienter om betalinger eller å åpne oppgaver jeg ikke gjorde i tide. Å åpne dem føles som en påminnelse om at jeg “feilet”, så å unngå dem blir min måte å “beskytte” min fred på (LØGNER, for det blir bare verre 🙃). 3. Når jeg føler at jeg har så mange ting å gjøre, men hjernen min er spredt. Jeg vet ikke engang egentlig hva oppgavene er. Det er bare hjernen min som sier “OMG SÅ MANGE TING!!” “JEG GÅR TOM FOR TID!” 😵‍💫 Herk er et par ting jeg gjør. De er ikke en definitiv løsning, men fortsatt verdt et forsøk. 1. Jeg gjør fortsatt morgenrutinen min, selv om det er sent. Noen ganger er det midt på dagen (eller til og med sent på ettermiddagen lol) og bare en kortere versjon. Dette hjelper meg å føle at jeg har lukket en sløyfe og bygger momentum. Det føles litt som en andre morgen 😌 2. Jeg skriver dagbok Jeg lar tankene flyte og skriver bokstavelig talt alt som går gjennom hodet mitt i det øyeblikket, selv om tankene mine hopper rundt. Dagboksidene mine gir ingen mening og er sannsynligvis ikke engang leselige, men jeg har ikke planer om å lese dem igjen, så det er greit 😂 Papir fungerer best for meg. Det hjelper tankene mine å roe seg litt. Bra for nervesystemet mitt, antar jeg. Andre ganger skriver jeg spesifikt om oppgaven jeg unngår og prøver å forstå hvorfor jeg unngår den. Å finne roten til den frykten tar bort noe av dens kraft. 3. Jeg bruker ChatGPT som et utluftings- og brain dump-verktøy Jeg bruker dikteringsfunksjonen og lar bare alt komme ut: tanker, følelser, hver oppgave på min mentale huskeliste, selv de jeg husker underveis. Jeg nevner også ting jeg allerede har gjort den dagen. Noen ganger er alt du trenger en maskin som forteller deg at du er for hard mot deg selv og at du faktisk har gjort mye 😮‍💨 Det hjelper meg også med å forstå følelsene bak en oppgave, hvorfor hjernen min lyver, og deretter organisere og prioritere. 4. Jeg bryter ned skremmende oppgaver i latterlig små trinn Jeg planlegger å gjøre bare det første trinnet, som å åpne programvaren eller nettstedet jeg trenger. Det meste av tiden er det nok til å bygge momentum. Hvis ikke, eller hvis det ikke er nok tid til å fortsette, tar jeg det fortsatt som en seier. Alex: 1. Frykt: 0 😌 Hvis en oppgave blir til en liste med 10 trinn, estimerer jeg hvor lang tid hvert trinn vil ta. Dette hjelper mye med tidsblindhet. Jeg innser vanligvis at det jeg trodde var en times oppgave, faktisk er en tre timers oppgave når jeg anerkjenner alle trinnene. Å lage disse listene hjelper meg også med å se hvor mye arbeid jeg faktisk gjør og gi meg selv mer kreditt. 5. Gamifiser alt Dette henger sammen med det forrige. Jeg setter timere for den 10-trinns listen og prøver å slå klokken. Hvis jeg slår den, motiverer seieren meg til å fortsette. Hvis klokken slår meg, “re-kalibrerer” jeg estimatene mine og lar timerne fortsette. Dette hjelper meg også med å bli bedre til å estimere tid. Når jeg vasker, gjør jeg det med musikk. Jeg starter en sang og sier “Jeg har til denne sangen slutter med å vaske opp.” Når sangen slutter, er det et hardt stopp, og jeg flytter til et annet område. Så når neste sang slutter, kan jeg gå tilbake. Dette holder meg engasjert og forhindrer meg i plutselig å omorganisere hele spiskammeret mitt 😂 Til slutt er det dager hvor ingenting av dette fungerer. På disse dagene er det eneste som gjenstår å gjøre, å være snill mot deg selv. Å prøve var seieren, og du kan prøve igjen i morgen. Jeg prøver også å unngå å legge meg sent i håp om at jeg på magisk vis blir produktiv, for det skjer sjelden. Jeg ender vanligvis bare opp med å doomscrolle. Når jeg legger meg tidlig, er jeg det meste av tiden mye mer produktiv dagen etter. Jeg hadde ikke til hensikt å skrive et essay, men her er vi. (til info skrev jeg dette fordi jeg unngikk arbeid, så se meg gå i gang med å praktisere dette akkurat nå 😂😂) Uansett, jeg vil gjerne høre deres erfaringer med ADHD-paralyse og vite hvilke strategier som har fungert for dere!! Håper dere får en fantastisk produktiv/gjenopprettende helg 🫶🏼