Denne artikkelen er kun til informasjonsformål — ikke medisinsk råd. For diagnose eller behandling, snakk med en kliniker
Ja, å endelig oppdage at du har ADHD kan være et positivt og livsendrende øyeblikk for mange. Det kaster lys over et liv med utfordringer som ofte urettferdig ble kalt «slurvete» eller «likegyldige» 🫠
Å innse at ADHD faktisk er årsaken, hjelper deg å forstå hvorfor visse ting skjer. Det hjelper deg å fatte hvorfor «angsten og depresjonen» din ikke forsvant, selv om du fikk behandling.
Dette kan kanskje tynge deg litt, jeg vet det. Selv om det ikke alltid er lett å få en diagnose, kan det hjelpe deg å lære mer om deg selv, trooo meg.
Finn ut om du eller noen du bryr deg om har ADHD med denne enkle guiden. Først som sist vil jeg gi deg alle detaljene du trenger å vite om diagnosekriterier og prosessen for å diagnostisere hva som er galt.
La oss derfor dykke ned i prosessen med å få en ADHD-diagnose.
Slik får du ADHD-diagnose som voksen: Hvordan det skjer 👇
Trinn 1: Få oversikt over ADHD
Få en god forståelse av hva oppmerksomhetsvansker/hyperaktivitetsforstyrrelse er og hvordan det diagnostiseres, før du går inn for en diagnose. Det er en god sjanse for at noen har ADHD hvis de har hatt minst seks symptomer på uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet-impulsivitet i minst seks måneder.
Og viktigst av alt: Disse symptomene gjør det vanskelig for deg å gjøre normale ting. De må ha hatt stor innvirkning på forholdene dine, jobben din eller andre viktige deler av livet ditt. Kanskje hendelsen som utløser det, er når du får din første jobb og ikke klarer å overholde fristene dine. Eller kanskje partneren din sier de vil dra fordi de ikke kan stole på at du gjør det du sier du vil gjøre.
En annen ting legen din vil gjøre, er å sjekke for andre lidelser eller se etter flere lidelser.
The things doctors look for to tell if someone has ADHD
Hvor ofte tar du deg selv i å tenke ting som: «Jeg synes det er vanskelig å følge med, jeg gjør slurvefeil? Dessuten har jeg noen ganger problemer med å holde fokus, og jeg blir faktisk lett distrahert»? Uoppmerksomhet kan vise seg på disse måtene.
Å bevege seg mye, ha problemer med å sitte stille, snakke for mye og ikke klare å vente på tur er alle mulige tegn på hyperaktivitet-impulsivitet.
Kjenner du deg igjen i disse symptomene?
Trinn 2: Sjekk symptomene dine (men ikke selvdiagnostiser deg)
Å finne ut hvordan ADHD hos voksne vanligvis ser ut, vil hjelpe deg å vurdere og rangere dine egne symptomer.
Det er enkelt å sjekke om du har ADHD med en 🧷 Numo ADHD-test for voksne på nett.
Likevel er det viktig å vite at disse selvtestene ikke alltid er nøyaktige og ikke vil føre til en korrekt ADHD-diagnose. Uansett er en full ADHD-utredning fortsatt nødvendig for å sikre at symptomene ikke skyldes noe annet.
Trinn 3: Snakk med en helsepersonell
Etter å ha lest så mye om ADHD-symptomer, lurer du kanskje på: «Hva nå?» «Hva gjør jeg etter dette?»
Vel, hvis du vil være sikker på at du har ADHD, er det første skrittet å snakke med en lege. Vanligvis vil dette være fastlegen din, en psykiater eller en terapeut. De vil gjøre en fullstendig utredning for å finne ut om ADHD er årsaken til symptomene.
Under utredningen vil helsepersonellet vite om din medisinske historie, familiehistorie og eventuelle symptomer du opplever for tiden. For å utelukke andre mulige årsaker til symptomene, kan de også be om flere tester og utføre noen fysiske og nevrologiske undersøkelser.
Trinn 4: Undersøk og samle bevis
En endelig diagnose vil kreve at helsepersonell samler informasjon og bevis fra mange kilder. Dette kan inkludere rapporter og vurderinger fra tidligere omsorgspersoner (som foreldre, lærere og andre).
Så fortell legen så mye du kan om din helsehistorie. Lag en liste over alle dine tidligere sykdommer, medisiner, behandlinger og mentale eller fysiske tilstander du har hatt.
Trinn 5: Prøv (å ikke) oppfylle ADHD-diagnosekriteriene
DSM-5 sier at en person må oppfylle visse kriterier for å bli diagnostisert med ADHD. [1] Som for eksempel, etter minst seks måneder med minst seks tegn på uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet-impulsivitet. De begynner å påvirke hverdagen din.
En helseprofesjonell vil se på om du oppfyller disse kriteriene og sammenligne dem med informasjonen som er samlet inn under testene, for at du skal bli eller ikke bli (litt Shakespeare her) diagnostisert med ADHD.
Trinn 6: Observer andre ting
Selv om ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse, kan andre tilstander også forårsake symptomer som ligner på ADHD. Jeg vet det kan høres vanskelig ut. Angst, depresjon, søvnproblemer og lærevansker kan alle være medvirkende faktorer til ADHD.
Før legen diagnostiserer ADHD, vil de se på disse faktorene og utelukke andre mulige årsaker. De kan også foreslå flere tester for å få mer informasjon og stille en korrekt diagnose. Du bør få den mest nøyaktige diagnosen, ikke sant? Ikke bekymre deg for ekstra tester, da.
Trinn 7: Gå gjennom behandlingsalternativer
Vel, du lurer kanskje på: «Hvis jeg får ADHD-diagnose, kommer de til å legge meg inn på sykehus?» 😧
Nei, ikke bekymre deg. Nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD trenger ikke å behandles på sykehus. For det meste vil helsepersonellet bare gi deg behandlingsalternativer etter grundig gjennomgang av ADHD-diagnosekriteriene.
Noen av disse behandlingsalternativene er terapi, råd om sunn livsstil og/eller medisiner. Eller en blanding av de to.
- Medisiner: Stimulerende midler ser ut til å øke og balansere dopaminnivåene dine. Det er en sjanse for at disse medisinene kan bli vanedannende, men de blir ofte foreskrevet fordi de er hurtigvirkende.
- Psykoterapi: Terapi kan hjelpe deg med å håndtere ADHD-symptomene dine. ADHD-ere kan lære via kognitiv atferdsterapi (KBT) hvordan de kan regulere impulser og forbedre organiseringsevner. Det hjelper også med angst, depresjon, lav selvfølelse osv. Kombinert med coaching og KBT kan det gi en betydelig langvarig effekt.
- Behandling uten medisiner: Medisiner kan betydelig forbedre fokus, oppmerksomhet og impulskontroll for ADHD-ere. Men husk: «Piller lærer deg ikke ferdigheter». Sunne vaner som søvn, én kopp kaffe om dagen og sport vil også hjelpe deg.
Det triste er at det ikke finnes en mirakelkur som vil fikse alt, men formelen medisiner + terapi + støtte kan gjøre det mye lettere å håndtere diagnostiserte ADHD-symptomer.
Og ikke glem at det ikke finnes en perfekt løsning. Det som fungerer for én person, fungerer kanskje ikke for en annen. Derfor er det viktig å snakke åpent med legen din om fordeler og ulemper ved enhver behandling.
Trinn 8: Få støtte og svar på Numo: ADHD-appen
De som virkelig forstår, kan noen ganger tilby de mest innsiktsfulle rådene. Vil du bli med i den ekte varen? Slapp av, vi har deg!
Det finnes et helt fellesskap av mennesker som lever med ADHD. «Numo er for ADHD-ere, av ADHD-ere» er mottoet vårt. Hver og en av dere var i tankene våre da denne appen ble laget.
Numo.so er nå et sted hvor mennesker med ADHD, enten de er diagnostisert eller ikke, kan dele historier, tips og måter å takle livet med ADHD på.
Vær så snill å vite at du ikke er alene! Last ned appen, koble deg til og del alle følelsene dine, både gode og mindre gode.
Trinn 9: Oppfølging og kontroller
Så snart du får en ADHD-diagnose, er det viktig å holde kontakten med legen og følge med på symptomene og behandlingsfremgangen din. Dette kan inkludere kontroller, endringer i medisiner og terapitimer. Hvis noe endrer seg, bør du også informere legen slik at de kan sørge for at behandlingen fortsatt er riktig for deg og fungerer.
Slik får (feil)diagnose for ADHD som kvinne
Det ble tidligere sett på som en mannsting, så kvinner får ikke diagnostisert ADHD. Som et resultat av at sosiale medier har gjort ADHD mer kjent, blir stadig flere kvinner diagnostisert med det. Den skremmende sannheten er at menn fortsatt har nesten tre ganger større sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD enn jenter (13 % mot 4,2 %) [2]
Enda vanskeligere er det å diagnostisere ADHD hos kvinner på grunn av samfunnspress og noen spesifikke symptomer som gjør det lett å forveksle ADHD med hormonelle endringer eller angst.
Så når leger diagnostiserer ADHD hos kvinner, må de være klar over disse forskjellene mellom menn og kvinner og tilpasse testene deretter. Ett slikt verktøy er Barkley Adult ADHD Rating Scale (BAARS-IV) for kvinner. Og den rette ADHD-spesialisten uten fordommer.
Kvinner med ADHD trenger mer dyptgående forskning for å finne den rette hjelpen. Målet vårt er å gi folk verktøyene de trenger for å få hjelpen de trenger, ved å fortelle andre om disse spesifikke situasjonene. Hvis du vil lese flere førstehåndsberetninger om kvinners liv med ADHD, har vi mange av dem i fellesskapet vårt. Sjekk det ut 😉
Oppsummering
Det sier seg selv at å finne ut at du har ADHD er et stort skritt mot å håndtere symptomene dine og gjøre hverdagen din bedre. Å få en nøyaktig diagnose og starte en behandlingsplan som fungerer for deg, krever at du snakker med helsepersonell og oppfyller diagnosekriteriene for ADHD. Hvis du vil ha best mulig resultat av behandlingen din, bør du følge opp og holde et øye med symptomene dine og hvordan det går. Ikke glem at på den utfordrende veien mot en ADHD-diagnose, finnes det en Numo kleinfri ADHD-app som virkelig kan hjelpe deg!
Kilder
1 NCBI Bookshelf. Table 7, DSM-IV to DSM-5 Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Comparison - DSM-5 Changes
2 National Institute of Mental Health. Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD)